Korps...

Korps vokser og korps krymper. Et fast uttrykk hos meg i mange år: en taper har en unnskyldning, en vinner har en plan. Når et korps sliter, vil styret alltid; alltid, peke på ytre utfordringer for å bortforklare ens egen trauste, kjedelige, konservative holdninger og ageringer. De ser ut av vinduet istedet for å se seg selv i speilet.

Når et korps derimot gjør det bra, vil man skryte av hva man har gjort som gjør at man har hatt suksess...

Sånn fungerer vi mennesker, og har vanskelig for å se oss selv i speilet og foreta selvgransking og -kritikk. Her har korpsene mye å lære av proff-idrettslag! Går det dårlig, må treneren gå. Går det dårlig med rekrutteringen, økonomien osv, må formannen/manageren gå. Inn med nytt blod, nye øyne.

Slik bør det også være i korpsene. Man må prestere når man har en avgjørende stilling. Jobbe strukturert, med tingene som er viktig for et korps:

1. Rekruttering

2. Økonomi - sørg for å ha penger til innkjøp av instrumentpark, avholde konserter, dyktige instruktører. Tenk nytt.

3. Fordeling av instrumentgrupper

4. Besørge dyktige instruktører med en genuin interesse om å lære bort, lære også disse opp og coache dem for å bli bedre på det de gjør.

5. Jobbe med nytenking, tør å tenke nytt! Jøss for noen konservative grånakker som ofte er rundt i korpsmiljøet. Det er en annen verden nå enn for 30 år siden når dere spilte.

Synergi og samarbeid mellom dirigent og styre. Mang en dirigent har gitt opp jobben sin gjennom årene, ikke pga musikantene, for det elsker man som regel å jobbe med, men pga et tunggrodd og ultrakonservativt styre. Kommer noen med nye ideer, vær åpne for innspill og tenk nøye gjennom det, selv om det ikke kommer fra deg selv.

Våkne, dere som ligger etter. Enten det, eller la noen andre komme til. Det er ledelse det står og faller på, også i korpsverdenen. Dersom dere ligger etter, lær av de beste, hva de gjør, hvordan de gjør det, hvordan styret fungerer, ikke minst forholdet styre/dirigent.

Hilsen gammel Birkenlund-musikant.

Det sære

http://www.dn.no/d2/article1751390.ece# Ja, lørdag er min faste DN-dag.

Dvs at jeg ikke bruker hele dagen på det, men det er deilig å sette seg ned på en kafe og lese noe annet enn VG/Dagbladet-svada iblant; Vi har faktisk fått med oss at Moland French faktisk var noen cowboyer, og septembers mest solgte bil var Prius (tegn på at miljø går foran utseende hos nordmenn).

Så kommer man over denne artikkelen da, om Rolex. Rolex, et ikon som mange har lyst på fordi man har oppnådd noe. Se og bli sett. Princess 56, Bentley Continental, Rolex. Det kuleste med denne artikkelen var i bunnen, syntes jeg: vil du heller ha en Patek Philippe? Sjekk ut denne videoen. Noe de færreste har hørt om. Skikkelig kvalitet og greier blant kjennere. Er det ikke litt kulere å velge noe andre ikke har kanskje? Det er hvertfall jeg en tilhenger av.
Å se Toyota Prius på toppen av salgsstatistikken, får meg til å ikke ville kjøpe den (litt flere kriterier enn akkurat det som spiller inn med denne bilen, men anyways).
Samme med det meste annet som koster litt pæng; topper de statistikker over bestseller's, kan de bare drite i å få meg som kunde.

Nå er det høst forresten. drittvær.

Slott!

Da er vi søren meg en god del mennesker sammen.
Istedet for å kjøpe en kjiiiip hytte på fjellet til en mill, eller en leilighet i Spania med masse kakkerlakker osv, har vi løsningen.
Gå sammen en gjeng (8-10 personer, evt 4-5 par for de som har funnet ut at det er en god løsning på tilværelsen), og spleise på en vannvittig gal, men helt konge ting:

Et slott fra 16-1800-tallet i Frankrike: Man får et fint slott for 7-800000 €, noe som utgjør ca 3-4000 kroner pr par i måneden. Hvis man er seks par da, får jo hvert par to måneders fritt bruk av det. Vi snakker da om et slott!

De ligger på 7-12 soverom og 4-600 kvm, de som er i den prisklassen.
Tenk da: man kan ha felles ferie der nede hele gjengen om sommeren og skamkose seg, gå tur i parken (ja, park, ikke hage), ha banquette om kvelden, ta en sigar i biblioteket og kanskje ta en tur i den britiske sportsbilen dere spleiser på.
Så tenker dere på vedlikehold. Inkludert i prisen er 40000 årlig til vedlikehold og restaurering, så får man en lokal arbeidsledig/relativt fattig men nevenyttig familie til å bo i slottet gratis mot at de gjør forefallende arbeid, samt å tilrettelegge til når dere kommer ned.
Utopi sier du? Watch me; om et halvt år er jeg søren meg medeier i et slott i Frankrike...
Tips til side: http://www.patrice-besse.com/ ikke så mange priser som ligger ute, men det er godt mulig å finne mange til under en mill euro :)

Altfor billige ting i Norge!

Slapp av, jeg er ingen kapitalist, og er vel hjertens enig i at så mangt er for dyrt i Norge; og at vi lever i et av verdens dyreste land. Blabla. Dog er det slik at det er vi vant til å høre, og jeg har bitt meg merke i et par ting jeg synes er alt for billige i Norge. Ja, de finnes:

Engangsgrill! Hva skjer med at de koster ti-femten kroner? Alle ser de ligge og slenge overalt i sommerhalvåret, for hvorfor ta de med seg? Jeg har løsningen: innfør pant som røsker på de :) 15 kroner for grillen, og 20 kroner pant, så gidder folk levere de tilbake igjen. 35 kroner synes jeg uansett er en ok pris for en engangsgrill.

(jeg er heller ingen miljøaktivist, så det er sagt, men litt omsorg får man da ha)

Hyundai Atos er billig. Selvfølgelig ikke verdt en krone mer, men hvis de var dyrere, si dobbel pris, hadde færre, eller ingen, kjøpt de. Slike biler er for folk med lite respekt for seg selv og sine medmennesker. En skam for bilindustrien (flere kan selvfølgelig nevnes, Suzuki Wagon R+, Fiat Multipla, Renault Megane, Peugeot 1007, Mercedes GLK...)

Q-tips ikke kom og si at det hadde vært en kjeft i Norge som hadde reagert hvis man hadde dobla prisen på q-tips!

Digitalkamera. Her synes jeg man får altfor mye for pengene nå.

Velkommen!

Får ønske meg selv velkommen til denne verden her; tenkte det var greit for... tja, stort sett meg selv, å skrive om det jeg bryr meg om, så får man ta det derfra!